Tilphoto.com

Kontakt Her Om Tilphoto

Fotograf i Trondheim

Tilphoto.com

Fotograf i Trondheim

Kontakt Her Om Tilphoto

Tilphoto.com

Fotograf i Trondheim

Om Tilphoto Kontakt Her

Tilphoto.com

Fotograf i Trondheim

Kontakt Her Om Tilphoto

Tilphoto.com

Fotograf i Trondheim

Kontakt Her On Tilphoto

Tilphoto.com

Fotograf i Trondheim

Kontakt Her Om Tilphoto

Velkommen til Tilphoto

Her finner du bilder fra konserter og festivaler i Trondheim.

Bertine Zetlitz

Bertine Zetlitz er en pioner innen norsk elektropop og en av landets mest markante artister siden slutten av 1990-tallet. Hun slo gjennom i 1998 med albumet Morbid Lateness, som innbrakte henne to Spellemannpriser.

Med sin kjølige, elegante vokal, kompromissløse estetikk og fengende elektroniske lydbilde dominerte hun hitlistene utover 2000-tallet. Låter som «Girl Like You», «Fate» og «Fake Your Beauty» har etablert seg som klassikere i norsk pophistorie.

I tillegg til sin musikalske karriere er Zetlitz forfatter og låtskriver for andre artister. Hun har satt dype spor etter seg som en nyskapende og stilsettende popikon.

Da elektro-dronningen Bertine Zetlitz entret scenen under Olavsfest, forvandlet hun det historiske festivalområdet til et stilrent og pulserende popunivers. Som en av Norges fremste pionerer innen elektronisk popmusikk, beviste hun at musikken hennes har tålt tidens tann med uforminsket styrke og eleganse.

Konserten bød på en perfekt balanse mellom stilfull nostalgia og moderne nerve. Med sin karakteristiske, sofistikerte vokal og knivskarpe scenefremtoning leverte hun et show som fanget publikum fra første beat. Klassikere som «Girl Like You», «Fate» og «Fake Your Beauty» fikk nytt liv gjennom stramme, elektroniske arrangementer og et visuelt lysdesign som passet den sensommerkvelden perfekt.

Mellom låtene viste Zetlitz en varm og spennende kontrast til den kjølige pop-personaen på scenen. Hun bød på sjarmerende historier fra sin lange karriere, noe som skapte et intimt rom midt i det storslåtte festivalformatet. Publikums respons var upåklagelig, med allsang og taktfast dans fra start til slutt.

Konserten under Olavsfest 2026 ble en triumferende feiring av norsk elektropophistorie. Bertine Zetlitz viste med aldersløs autoritet at hun fortsatt rår grunnen som en av landets mest fascinerende og stilsettende liveartister. Hun fikk med seg artisten Sa_G på siste låten hvor de fremførte låta “Fake Your Beauty” sammen.

————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————-

Astrid S

Astrid S, artistnavnet til Astrid Smeplass fra Rennebu, er en av Norges mest fremtredende popartister. Hun slo for alvor gjennom etter å ha deltatt i Idol i 2013, og etablerte seg raskt som et stjerneskudd på den internasjonale musikkscenen.

Med globale hits som «Hurt So Good», «Think Before I Talk» og «Emotion» har hun samlet milliarder av strømninger. Musikkstilen hennes kjennetegnes av melodisk og moderne pop, kombinert med krystallklar vokal og personlige tekster.

I tillegg til musikkarieren har hun utvidet repertoaret sitt ved å spille hovedrollen som Askepott i filmen Tre nøtter til Askepott. Astrid S fortsetter å inspirere med sin sjarm og musikalske talent.

Da Astrid S inntok Borggården under Olavsfest, leverte hun en konsertopplevelse som viser hvorfor hun er en av Norges mest komplette popartister. Med den mektige silhuetten av Nidarosdomen som bakteppe, klarte artisten fra Rennebu å forvandle den historiske arenaen til et mekka for både storslått popmusikk og nære øyeblikk.

Settlisten bød på en dynamisk reise gjennom karrieren hennes. Energiske hits som «Emotion» og «Hurt So Good» fikk publikum til å danse i sommerkvelden, mens de mer lavmælte partiene viste frem den vokalistiske bredden hennes. Både bak pianoet og med gitaren i hendene skapte hun magi sammen med bandet sitt, forsterket av vakre cellotoner som passet Olavsfest-rammen perfekt. Et av kveldens mest minneverdige øyeblikk var da hun fremførte sin egen tilpassede versjon av Carolas klassiker under tittelen «Det regner i Trondheim», noe som utløste spontan allsang.

Astrid S viste et strålende scenenærvær, der hun sømløst vekslet mellom det nære, spøkefulle snakket med publikum og den profesjonelle popstjerne-utstrålingen. Konserten under Olavsfest 2026 var en triumf som beviste at hennes musikalske uttrykk treffer like sterkt i et tradisjonsrikt festspillmiljø som på de største internasjonale scenene.

Volbeat

Volbeat er et av Danmarks største og mest suksessrike eksporter innen rock og metall. Bandet ble dannet i København i 2001 av vokalist og gitarist Michael Poulsen, og har skapt en helt unik sjanger ved å blande tung heavy metal, pønk, klassisk rock ’n’ roll og rockabilly.

Med Poulsens karakteristiske vokal og et hav av tunge gitarriff har de erobra arenaer over hele verden. Låter som «Still Counting», «For Evigt» og «Sad Man’s Tongue» har gjort Volbeat til faste gjengangere på verdens største musikkfestivaler og en gigant i moderne rockehistorie.

Da Volbeat entret hovedscenen som siste band under Trondheim Rocks 2026, kokte det i publikumsmassen. De danske gigantene leverte et veritabelt show fylt med rå kraft, blytunge riff og ren rockabilly-magi.

Fra aller første stund satte frontmann Michael Poulsen standarden med sin velkjente vokal og enorme sceneteknikk. Allsangen gjenlydte over Ladesletta når hitparaden rullest ut: låter som «The Mirror and the Ripper», «Sad Man’s Tongue» og den eksplosive «A Warrior’s Call» drev energien til nye høyder. Bandet beviste hvorfor de er et av Europas absolutt mest ettertraktede liveband.

Et av konsertens absolutt triveligste øyeblikk oppstod under megahiten «Still Counting», da Poulsen inviterte en hel gjeng unge rockere opp på scenen for å stramme opp stemningen ytterligere. Og da «For Evigt» runget ut over kvelden, var det ikke et eneste tørt halsbånd igjen i folkehavet.

Tett komp, knallsterke gitarsoloer og et herlig fravær av unødvendig staffasje gjorde dette til en pur rockekveld. Da fyrverkeriet til slutt lyste opp nattehimmelen, satte Volbeat et dundrende og verdig punktum for Trondheim Rocks 2026.

Turbonegro

Turbonegro (også kjent som Turboneger) er et av Norges mest markante og internasjonalt anerkjente rockeband. Bandet ble dannet i Oslo i 1989 og ble verdenskjent for sin helt egne sjanger, «deathpunk» – en eksplosiv miks av pønk, glamrock og hardrock.

Med sine provoserende stiler, ikoniske oljeklær og ekstravagante paradeshow bygde de opp en enorm og dedikert global fanskare, kjent som Turbojugend. Gjennom klassiske album som Ass Cobra og Apocalypse Dudes, samt udødelige låter som «The Age of Pamparius» og «I Got Erection», har Turbonegro sikret seg en fast plass i den globale rockehistorien.

Når Turbonegro inntar scenen på Trondheim Rocks, forvandles festivalområdet til et mekka for feiring, pønk og kompromissløs rock’n’roll. Publikumsrekker fylles opp av denimvester med Turbojugend-ryggmerker, og stemningen er elektrisk lenge før første tone treffer høyttalerne. Det er duket for et glamorøst, humoristisk og monumentalt show.

Fra det øyeblikket bandet entrer scenen med sin karakteristiske visuelle stil og enorme spilleglede, overtas publikum av ren «deathpunk»-magi. Gitarriffene sitter som et skudd, og allsangen gjenlyder når udødelige rockeklassikere som «The Age of Pamparius», «All My Friends Are Dead» og «I Got Erection» fyres av på løpende bånd.

Konserten under Trondheim Rocks blir en perfekt blanding av teatralsk arenasjarm og rå, utemmet pønkeenergi. Bandets unike evne til å kombinere tunge hardrock-elementer med satire og fengende refrenget gjør at showet treffer både hardcore-fansen og de som bare kom for god kok. Turbonegro beviser på ny at de er mestere i sitt eget fag. Når støvet endelig legger seg over festivalområdet, sitter publikum igjen med øresus, et smil om munnen og bekreftelsen på at ingen matcher den skamløse energien til Norges største deathpunk-legender.

DumDum Boys

DumDum Boys er et av de mest ikoniske bandene i norsk rockehistorie. Med sine røtter i Trondheim og pønkebandet Wannskrækk, slo de gjennom på slutten av 1980-tallet og redefinerte norskspråklig rock. Gjennombruddsalbumet Blodig Alvor (1988) markerte starten på en rekke klassiske utgivelser.

Med Preppe Dagfinns karakteristiske vokal og Kjartan Kristiansens sterke låtskriving har bandet levert tidløse hits som «Englefjes», «Metallic Hvit» og «Splitter Pine». De er kjent for sine energiske konsertopplevelser og råe, poetiske tekstunivers. Som en av «de fire store» i norsk rock har DumDum Boys etterlatt seg et uutslettelig spor i norsk musikkliv.

Når DumDum Boys inntar scenen, er det duket for ren magi på hjemmebane. Å se disse rockeikonene foran et ellevilt trønderpublikum skaper en helt spesiell, elektrisk energi som er vanskelig å matche på andre festivaler. Bandet vender tilbake til røttene der alt startet, og publikum tar imot sine egne helter med åpne armer og overveldende jubel.

Fra det aller første gitarriffet fra Kjartan Kristiansen og Prepple Houmbs kompromissløse vokal, forvandles festivalområdet til et enormt hav av allsang. Slagere som «Splitter Pine», «Englefjes» og «Metallic Hvit» runger høyt over Trøndelagskvelden. Låtene oppleves som en del av byens DNA, og koblingen mellom scene og publikum er så tett at man nesten kan ta og føle på den.

Bandet leverer med den rå, uslipte spillegleden de har vært kjent for helt siden pønkedagene som Wannskrækk på 70- og 80-tallet. Kombinasjonen av tette, tunge gitterriff, skarpe tekster og Prepples unike sceneutstråling beviser at de på ingen måte har mistet piffen. Konserten på Trondheim Rocks blir ikke bare en hyllest til norsk rockehistorie, men et stolt øyeblikk for hjembyen – og et levende bevis på at DumDum Boys fortsatt regjerer tronen som et av landets absolutt beste liveband.

Epica

Epica er et fremtredende nederlandsk symfonisk metal-band, grunnlagt av gitarist og låtskriver Mark Jansen i 2002. Bandet er særlig kjent for sin majestetiske musikalske stil, som sømløst kombinerer tungmating med storslåtte orkesterpartier, mørke korsangselementer og filosofiske teksttemaer.

I spissen står vokalist Simone Simons, hvis krystallklare og operatiske mezzosopran skaper en slående kontrast til Jansens dype, tøffe growling. Denne dynamikken, ofte kalt «skjønnheten og udyret», har blitt et av gruppens fremste kjennetegn. Med kritikerroste album som Design Your Universe og The Quantum Enigma har Epica etablert seg som en av de absolutte gigantene innen sin sjanger.

Da det nederlandske symfoniske metal-bandet Epica inntok scenen på Trondheim Rocks på Ladesletta, leverte de en oppvisning som virkelig demonstrerte bandets enorme spennvidde og internasjonale klasse. Epica er kjente for sin unike kombinasjon av rå, tung metal og klassisk pompøsitet, og under den trønderske sommersolen viste de trønderne hvorfor de troner helt i toppen av sin sjanger.

Frontfigur og vokalist Simone Simons trollbandt publikum med sin kraftfulle og krystallklare mezzosopran. Hennes operatiske klang sto i en slående og dynamisk kontrast til gitarist Mark Jansens dype, brutale growling. Denne klassiske «skjønnheten og udyret»-dynamikken skapte et intenst og dramatisk lydbilde, hvor tunge gitarriff, mektige keyboard-linjer og presise rytmer smeltet sømløst sammen med storslåtte, orkestrale arrangementer.

Bandets imponerende tekniske overskudd og smittende spilleglede lyste gjennom fra første tone. Med synkronisert hoderisting, et energisk scenenærvær og et massivt lydtrykk klarte Epica å rive med seg både innbitte sjangerfans og mer nysgjerrige festivalgjengere. Det var en vellykket opptreden fylt med både uregjerlig råskap og elegant skjønnhet. Konserten etterlot tilskuerne i stor begeistring og beviste til fulle at sjangeroverskridende symfonisk metal har en selvskreven og naturlig plass på den store festivalscenen i Trondheim.

Avatar

Det svenske metalbandet Avatar, med vokalist Johannes Eckerström i spissen, er kjent for å levere et spektakulært visuelt og musikalsk show. Bandet ble startet i Göteborg i 2001 og har utviklet seg fra klassisk melodisk dødsmetal til en unik, teatralsk sjangerblanding.

Med sitt ikoniske klovnesminkede ytre inviterer Eckerström publikum inn i et mørkt, men fengslende sirkusunivers kalt Avatar Country. Musikken er en leken miks av tunge riff, fengende melodier og groovy rytmer. Avatar slutter aldri å overraske, og de beviser gang på gang at metallmusikk kan være både knallhard, teatral og utrolig underholdende på samme tid.

Det var knyttet enorme forventninger til det svenske metalsirkuset Avatar. Det var tross alt gått elleve år siden bandet sist spilte i bartebyen, og publikum var mer enn klare for et etterlengtet gjensyn.

Anført av den karismatiske frontmannen Johannes Eckerström, leverte bandet et visuelt og musikalsk fyrverkeri. Med sin ikoniske klovnesminke og teaterinspirerte estetikk tok de umiddelbart kontroll over den massive festivalscenen. Musikalsk bød de på en perfekt balansert miks av tunge, groovy riff, fengende melodier og Eckerströms imponerende vokalspenn, som vekslet sømløst mellom dype growl og teatralsk tøys.

Trønderne lot seg raskt rive med av energien. Allsangen runget over Ladesletta, og publikum responderte med taktfaste hender i været og heftig moshpit-aktivitet under de tyngste låtene. Gitarduellene satt som støpt, og bandets fengsling av massene beviste at deres unike sjangerblanding fungerer vel så godt i strålende dagslys på en festival som i en mørk konsertsal.

Avatar leverte et av festivalens absolutte høydepunkter. De etterlot seg et beruset og imponert Trondheim-publikum, som neppe vil vente i elleve nye år før de inviterer metalsirkuset tilbake.

Bleed From Within

Bleed From Within er et skotsk metalcore-band fra Glasgow, formet i 2005. De har gjennom to tiår etablert seg som en av de mest hardtarbeidende og respekterte kreftene innen moderne ekstremmetall. Bandet er kjent for sin eksplosive energi, tekniske presisjon og en brutal, men melodiøs sound.

Med kritikerroste album som Fracture og Shrine har de bevist sin evne til å kombinere tunge, nedstemte gitarriff med fengende og atmosfæriske partier. De leverer mektige liveopptredener som har sikret dem spillejobber på store festivaler verden over. Bleed From Within fortsetter å utvikle sjangeren med kompromissløs aggresjon og solid musikalsk håndverk.

Sola steker over et tettpakket Ladesletta da skotske Bleed From Within inntar scenen på Trondheim Rocks. Fra første sekund beviser Glasgow-gutta hvorfor de regnes som et av metalcore-sjangerens absolutt råeste liveband.

Frontmann Scott Kennedy har publikum i sin hule hånd fra åpningslåta, og det tar ikke lang tid før støvskyen reiser seg over moshpiten på sletta. Gitarene til Ali Richardson og Craig Gowans leverer knallharde, nedstemte riff med kirurgisk presisjon, perfekt balansert mot de mektige, fengende melodiene. Når bandet dundrer løs med fan-favoritter som “In Place of Your Halo”, eksploderer energien både på scenen og blant trønderne.

Dette var ikke bare en konsert; det var en maktdemonstrasjon i moderne metall, levert med en kompromissløs og smittende spilleglede. Bleed From Within etterlot seg et svett, storfornøyd og mørebanket festivalpublikum i Trondheim.

Zara Larsson

Zara Larsson er en svensk popartist og låtskriver som slo gjennom internasjonalt i 2015 med kjempehiten «Lush Life». Hun ble først kjent da hun vant Talang som tiåring i 2008. Siden har hun dominert hitlistene med låter som «Never Forget You» og «Symphony», og etablert seg som en global stjerne.

Mørket faller på over Ladesletta, men energien på festivalområdet er elektrisk. Fra det øyeblikket Zara Larsson inntar scenen, er det ingen tvil om hvem som eier kvelden.

Visuelt fyrverkeri og rå vokal

Akkompagnert av et lass med dansere, fargerike lysshow og tunge beats, leverer den svenske popdronningen et show av internasjonalt format. Fra åpningslåten eksploderer Ladesletta i dans. Zara beviser nok en gang hvorfor hun er en av Nordens største stjerner; hun synger klokkerent og feilfritt samtidig som hun leverer knallharde, synkroniserte koreografier.

Allsang i trøndernatten

Når de udødelige hitene som «Lush Life», «Symphony» og «Never Forget You» dundrer utover høyttaleranlegget, koker det blant publikum. Tusenvis av stemmer forenes i et massivt kor under den trønderske sommerhimmelen.

«Tusen takk, Trondheim! Dere er helt fantastiske!» roper en synlig imponert Zara fra scenekanten, mens hun bader i stormende jubel.

En uforglemmelig popfest

Konserten på Neon-festivalen er mer enn bare en opptreden – det er en felles utløsning av pur popglede. Med sin ubestridelige sjarm, bunnsolide vokal og råe utstråling etterlater Zara Larsson Trondheim-publikummet både andpustne, svette og ekstremt lykkelige.

Peg Parnevik

Peg Parnevik er en svensk-amerikansk artist, låtskriver og TV-personlighet. Hun ble først kjent gjennom familiens realityserie Parneviks, før hun slo igjennom som popartist med debutsingelen «Ain’t No Saint» i 2016. Siden har hun markert seg sterkt i svensk musikkliv, både som soloartist og i duoen GAMMAL.

Da Peg Parnevik inntok scenen, brakte hun med seg en eksplosjon av popenergi, farger og ren spilleglede. Som et av de mest spennende nordiske navnene på årets plakat, beviste den svensk-amerikanske artisten raskt at hun eier festivalscenen. Med Ladesletta badet i tidlig sommersol, leverte hun et show preget av selvsikkerhet, fengende rytmer og et fantastisk visuelt uttrykk.

Parnevik trollbandt publikum med sin fargerike utstråling og en setliste spekket med personlige poplåter og pulserende beats. Da hitlåter som «Ain’t No Saint» runget utover sletta, kokte det blant festivalgjengerne, som danset og sang med til hver eneste strofe. Pegs vokal satt som et skudd, og hennes evne til å skape en umiddelbar og nær kontakt med det trønderske publikummet ga konserten en helt spesiell nerve.

Mellom de energiske numrene bød hun på seg selv med varme og ærlighet, noe som skapte en herlig kontrast til det storslåtte showet. Konserten på Neon 2026 ble en perfekt demonstrasjon av Peg Parneviks styrke som liveartist, og hun etterlot Ladesletta fylt med danseglede og magisk sommerstemning.

Lewis Capaldi

Lewis Capaldi er en skotsk sanger-låtskriver som tok verden med storm med sin rå, såre stemme og emosjonelle ballader. Han slo for alvor igjennom med megahiten «Someone You Loved» i 2018. Ved siden av den kraftfulle musikken er han kjent for sin selvironiske humor og ærlighet om egen mental helse

Da Lewis Capaldi inntok scenen på Neon-festivalen, leverte han en konsertopplevelse Trondheim sent vil glemme. Festivalen hadde akkurat flyttet fra E.C. Dahls Arena til de grønne områdene på Ladesletta, og Capaldi var det perfekte trekkplasteret til å innvie den nye folkefesten.

Med sin karakteristiske, rå og såre vokal fylte han den trønderske sommerkvelden med massiv gåsehudfaktor. Låter som «Someone You Loved» og «Before You Go» runget over sletta i et mektig allsanghav, der tusenvis av publikummere sang med av full hals. Capaldis evne til å formidle dyp, emosjonell smerte traff publikum rett i hjertet.

Men det var ikke bare tårer og dype følelser. Mellom de melankolske balladene viste Capaldi igjen hvorfor han er en av musikkbransjens mest sjarmerende personligheter. Hans kjappe, selvironiske humor og joviale småprat skapte en overraskende intim atmosfære på den store festivalarenaen. Han spøkte med det lunefulle trønderværet og bød på seg selv på en måte som fikk hele Ladesletta til å riste av latter. Konserten ble stående som et av de absolutte høydepunktene under årets festival – en perfekt miks av gåsehud og god stemning

Jon Ranes

Jon Ranes, best kjent som Loverboy fra rap-gruppen Undergrunn, er en allsidig norsk artist og skuespiller. Ved siden av braksuksessen med UG har han vist stor musikalsk bredde som soloartist med sine lavmælte, folk-pregede låter. Ranes har også imponert stort på lerretet i filmer som Ut og stjæle hester.

Ladesletta i Trondheim ble fylt med en helt spesiell, intim magi da Jon Ranes inntok scenen under Neon. Som soloartist opererer han i et helt annet landskap enn det energiske rap-universet vi kjenner fra suksessgruppen Undergrunn. Denne junikvelden på Lade handlet alt om nærhet, melankoli og bunnsolid formidlingsevne.

Det var en slående kontrast da den vanligvis så intense “Loverboy” sto alene i spotlighten på festivalscenen. Med sine såre, folk-inspirerte viser og dype, karakteristiske røst fanget han publikum fra første sekund. Låtene hans, båret frem av akustiske gitarer og et varmt lydbilde, ga et sårt trengt pust i bakken mellom festivalens mange hardtslående partylåter.

Publikum sto tett sammen i den milde trønderske kveldsluften, tydelig berørt av låter som dveler ved de store og nære spørsmålene i livet. Ranes beviste med dette settet at han er en usedvanlig moden låtskriver og historieforteller. For de fremmøtte ble konserten et av festivalens mest minneverdige øyeblikk – en skjør, vakker og gåsehudfremkallende opplevelse som viste en helt ny og sårbar side av et av Norges aller største popikoner.

James Arthur

James Arthur er en britisk sanger og låtskriver som ble verdenskjent da han vant britiske X Factor i 2012. Med sin kraftfulle, sjelfulle stemme har han berørt millioner. Han er spesielt kjent for store hits som «Impossible» og «Say You Won’t Let Go», og musikken hans preges av dyp sårbarhet.

Ladesletta i Trondheim ble forvandlet til et hav av følelser da britiske James Arthur inntok scenen under Neon 2026. Som et av festivalens store internasjonale trekkplastre skuffet han ikke det trønderske publikummet som hadde samlet seg på den nye arenaen.

Fra det øyeblikket han gikk på med gitaren over skulderen, var atmosfæren elektrisk. Med sin umiskjennelige, rå vokal fanget han publikum umiddelbart, og vekslet sømløst mellom sårbare, intime øyeblikk og kraftfulle pop-eksplosjoner. Allsangen runget utover Lade da de første tonene til megahiten “Say You Won’t Let Go” og den mektige “Impossible” fylte sommerkvelden. Det var et øyeblikk som ga gåsehud til tusenvis av fremmøtte fans. Med et samspilt band i ryggen og en lysproduksjon som lyste opp festivalsletta, beviste han nok en gang hvorfor han regnes som en av Storbritannias fremste live-vokalister.

————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————

Black Eyed Peas

Black Eyed Peas er en amerikansk pop- og hiphopgruppe som ble verdenskjent på tidlig 2000-tall. Med hits som «Where Is the Love?» og «I Gotta Feeling» ble de verdenskjente. Gruppen, bestående av will.i.am, Apl.de.ap, Taboo og tidligere Fergie, er kjent for sin fengende blanding av hiphop, pop og elektronisk dansemusikk.

Når den legendariske pop- og hiphopgruppen Black Eyed Peas inntok scenen på Neon-festivalen, ble det duket for en av årets største musikkfester i Trøndelag. Festivalen har flyttet til det nye, større området på Ladesletta, noe som gir den perfekte rammen for gruppens energiske og stjernespekkede sceneshow.

Med en imponerende hitkatalog som strekker seg over tre tiår, vet will.i.am, Apl.de.ap og Taboo akkurat hvordan de skal bergta et festivalpublikum. Trondheimspublikummet fikk oppleve en hitparade uten like, der udødelige partylåter som «I Gotta Feeling», «Boom Boom Pow» og «Pump It» fikk gressmatta på Lade til å koke.

Det som gjør Black Eyed Peas unike, er deres evne til å blande nostalgisk tusenårshiphop med futuristiske elektroniske rytmer og fengende pop-refrenger. Kombinasjonen av spektakulære visuelle effekter, synkronisert dans og massiv allsang gjorde opptredenen deres til et av festivalens absolutte høydepunkter. Når mørket senket seg over Ladesletta og de første tonene av «Where Is the Love?» runger utover festivalområdet, skaptes et magisk øyeblikk som forener generasjoner av musikkelskere i Trondheim.

Ballinciaga

Ballinciaga er en anonym norsk musikkgruppe som tok landet med storm i 2021. Kjent for sine karakteristiske rosa finlandshetter, holder medlemmene identitetene sine skjult mens de leverer energiske partylåter og russesanger. Med monsterhits som «Dans på bordet» har trioen dominert strømmetoppene og blitt et av Norges største live-fenomener.

Ballinciaga er i dag et av Norges aller største live-fenomener. Det som startet som et anonymt russemusikkprosjekt, har utviklet seg til en hitmaskin som har lagt strømmetoppene og festival-Norge for sine føtter. Karakterisert av sine ikoniske, rosa finlandshetter, har de tre medlemmene valgt å holde identitetene sine fullstendig skjulte. Dette mystiske imaget, kombinert med en ekstremt uforutsigbar og intens scenetilstedeværelse, har gjort dem til allemannseie. De beviser gang på gang at man ikke trenger et ansikt for å fange et publikum, så lenge energien er upåklagelig.

Da de inntok Ladesletta, var oppskriften akkurat så eksplosiv som trønderne hadde håpet på. Med tunge basstrommer, harde elektroniske beats og en usvikelig evne til å sette i gang kollektiv allsang, transformerte de festivalområdet til et enormt dansegulv. Repertoaret strakte seg fra de tidlige russesangene til massive hits som «Beklager (Guttaklubben)», «Sigg» og monsterhiten «Dans på bordet».

Ballinciagas opptreden på Neon understreket nøyaktig hvem gruppen er: De er soundtracket til den norske ungdommen, mestere av residualvarme og felleskap, og en trio som vet nøyaktig hvilke knapper de skal trykke på for å få tusenvis av mennesker til å slippe hemningene samtidig. På den nye storscenen i Trondheim sementerte de nok en gang sin posisjon som landets ukronede partykonger.